Author Archives: NTNUmedicine

Det er en menneskerett å få bruke den kroppen en har!

HeidiogSveinBloggere: Heidi Pedersen, stipendiat ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, og Svein Bergem, stipendiat ved Nord Universitet og ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser

I Norge er det et mål for velferds- og for funksjonshemmedepolitikken at hjelpemiddelsystemet skal bidra til aktiv deltakelse, likeverd og inkludering for personer med funksjonsnedsettelser. Dette gjelder både i arbeid, utdanning og dagligliv. Samtidig viser det seg at mange ikke får tilgang til de hjelpemidlene de har krav på, både på grunn av manglende informasjon og opplæring, eller fordi hjelpemidlene ikke viser seg å passe for den enkelte. Dette er svært leit, ettersom

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Ukritiske teknologiråd om digital helse

Kronikk av Henrik Vogt, lege og Phd-stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Linn Getz, lege og professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Bjørn Hofmann, filosof og professor ved NTNU og UIO, og Andreas Pahle, fastlege og leder av Norsk forening for allmennmedisinsk fagutviklingsgruppe for digital helse og persontilpasset medisin.

Blir helsevesenet mer bærekraftig hvis alle får en «fastlege» i lommen? Nei. Og vi har ikke råd til at politikerne får så uforsvarlige teknologiråd.

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 26.mars 2017.

Hvordan takle eldrebølge, komplekse lidelser og de mange helsebekymrede og ikke minst – økte kostnader? For tiden selges en teknologisk revolusjon inn som løsningen. Det dreier seg om teknologi for å måle ulike aspekter ved livene våre, alt fra genteknologi til sensorer koblet til mobiltelefonen. Men også om apper og algoritmer som skal kunne analysere dataene dine, gi deg helsestatus og råd. Alle med smarttelefon skal kunne være sin egen lege.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Meninger, NTNUmedicine

Inneklima og infeksjonsrisiko: Med lyset fra operasjonslampa i øynene

Blogger: Maren Agdestein, kommunikasjonskonsulent ved Institutt for energi- og prosessteknikkMaren A

Når du ligger på operasjonsbordet med sterkt lampelys i øynene, er nok tankene langt vekk fra hvordan selve operasjonslampen påvirker inneklimaet og infeksjonsrisikoen under operasjonen. Heldigvis har vi eksperter på NTNU og St. Olavs som tester hvordan rett høyde og vinkel på lampen gir mest hygieniske forhold, for sårinfeksjoner fra operasjonsstedet er dessverre ikke uvanlig. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Nesespray som redder liv

Blogger: Ida Tylleskär, forskerlinjestudent, Institutt for Sirkulasjon og BildediagnostikkVersjon 5

Vi har utviklet en nesespray som kan forhindre unødvendige dødsfall ved heroinoverdoser.

Hvert år dør over 260 personer i Norge som følge av overdoser av heroin og lignende stoffer. Til sammenligning dør det årlig 160 i trafikkulykker. Heroinoverdose gjør at man slutter å puste og hjertet stanser. Heldigvis finnes det en livreddende motgift, nalokson, som kan oppheve skadevirkningen av heroin. I dag gis motgiften med sprøyte, satt i en muskel eller direkte i en blodåre. Ved Institutt for sirkuasjon og bildediagnostikk, NTNU, jobber vi for at motgiften skal kunne gis enkelt rett i nesa som en nesespray!
Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning

Endringer i behandling av kreftsykdommer – tanker på Verdens kreftdag

Blogger: Bjørn Henning Grønberg, overlege ved Kreftklinikken og forsker ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKMM)18_Bjørn H Grønberg__web_foto_Lena_Sæternes

Like før jul ble det meldt i flere medier at kreft snart er vanligste dødsårsak i Norge. Parallelt har det vært tallrike medieoppslag om at nye kreftmedisiner er for dyre til at vårt offentlige helsevesen ser seg råd til å ta dem i bruk. Slike oppslag kan nok tegne et dystert bilde, men er alt bare negativt? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft

Immunterapi – Hjelp til sjølvhjelp

Blogger: Kristian K. Starheim, forskar ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning (SFF-CEMIR)

Visste du at AIDS-pasientar får kreft? AIDS står for Aquired Immunodeficiency Syndrome – eit syndrom der immunforsvaret har kollapsa. Til forskarane si forundring førte dette til kreftutvikling. Kroppen vår brukar altså immunforsvaret aktivt til å nedkjempe kreft. Mesteparten av kreftcellene som oppstår i løpet av eit langt liv merkar vi aldri – vårt eige immunforsvar et dei opp like raskt som dei oppstår. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Kreft

Genetisk informasjon kan bidra til ny og mer målrettet behandling av psoriasis

Versjon 3Versjon 3Bloggere: Åshild Øksnevad Solvin, forskerlinjestudent ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, og Mari Løset, postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, og lege i spesialisering ved Hudavdelingen, St. Olavs Hospital.

Psoriasis er en arvelig, kronisk hudsykdom som rammer omtrent 5-10% av alle nordmenn. Psoriatikere har økt risiko for en rekke følgesykdommer, blant annet leddgikt, hjerte- og karsykdom og type-2 diabetes. Ny teknologi har gitt økt kunnskap om årsakene til psoriasis, og de siste årene har det skjedd en revolusjonerende utvikling av effektive og mer målrettede medikamenter. Nå er vi avhengig av din hjelp for å komme videre. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hud

Eli Rygg fortalte studenter om hva overgrep har gjort med henne

Bente Prytz MjølstadBlogger: Bente Prytz Mjølstad,
spesialist i allmennmedisin og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

 

Gjennom et nyskapende undervisningsprosjekt med støtte fra Fakultet for medisin og helse ved NTNU, har vi invitert forfatter og foredragsholder Eli Rygg til å forelese på «Voldsklinikken», et undervisningsopplegg for siste års legestudenter under «Allmennmedisin-uka» i regi av Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM).

Eli Rygg, som også er kjent fra Barne-TV på 80-tallet, er et av disse barna som ble utsatt for gjentatte overgrep i svært ung alder og som etter mange år med terapi kan gi viktig, faglig innsikt for legestudenter ved NTNU.

Eli Rygg, BentePMjølstad_Johann Sigurdsson_web

Eli Rygg har god innsikt i hvordan egen overgrepserfaring har «satt spor i kroppen. Her sammen med Johann Sigurdsson og Bente Prytz Mjølstad under forelesningen for studentene på NTNU.

Bakgrunnen for prosjektet er at vi som undervisere har erfart at det er utfordrende å finne egnede pasienter til klinikk-undervisning om volds- og overgrepserfaringer. Tema er tabubelagt, og smertefullt å gå inn i – både for pasienter og for helsepersonell. Vi har i dag mye kunnskap om hvilke helsefølger som kan oppstå som følge av voldserfaring. Dette er et kunnskapsområde som har vokst raskt de siste 15-20 årene, og som forskere ved Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) ved ISM  har interessert seg for. Professor i allmennmedisin, Anna Luise Kirkengen ved AFE, har forsket på helsefølger av slik vond og vanskelig erfaring – noe som bl.a. har resultert i en bok om tema.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Lavt nivå av vitamin B12 i svangerskapet kan øke risikoen for tidlig fødsel

Tormod RogneBlogger: Tormod Rogne,
MD PhD, tilknyttet Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

 

Nyfødt baby og far. Illustrasjon: Photos.comErnæring i svangerskapet påvirker fosteret, og man har i flere tiår lett etter de riktige ernæringssupplementene til gravide kvinner. Vitamin B12 er et viktig næringsstoff som kun finnes i produkter fra dyr, slik som kjøtt, melk og egg. For lavt inntak av dyreprodukter øker derfor risikoen for at du har vitamin B12-mangel. I land med stort inntak av dyreprodukter, slik som Norge og flere vestlige land, er det kun noen få prosent av gravide som har vitamin B12-mangel, mens i land hvor vegetarkost dominerer kan andelen overstige to tredjedeler, slik som i India.

Men er vitamin B12-mangel i svangerskapet skadelig?

Lav fødselsvekt og tidlig fødsel er to potensielt skadelige utfall av et svangerskap. På verdensbasis så er lav fødselsvekt og tidlig fødsel årsak til halvparten av alle dødsfall de første 28 dagene etter fødsel. Flere studier har vurdert om det er noen sammenheng mellom lave blodverdier av vitamin B12 og risikoen for lav fødselsvekt og tidlig fødsel. Noen studier finner en sammenheng, mens andre gjør det ikke. Hvordan skal vi tolke dette?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, Forskning, Medfødte tilstander, NTNUmedicine

Hva immunforsvaret ditt driver med mens du holder pusten

Ingrid EftedalBlogger: Ingrid Eftedal, Forsker og prosjektleder
Barofysiologi-gruppa, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

 

 

Hvite blodceller er viktige komponenter av immunforsvaret vårt. De beskytter kroppen fra angrep av mikroorganismer; uten de hvite blodcellene er det nesten umulig å holde seg frisk i en verden full av smitte. Men hva driver disse cellene med når vi ikke er syke? De er der da også. Og de er aktive, hele tida.

Len deg tilbake, pust inn. Og hold pusten. Enklere blir det ikke; nå skjer det vel ikke stort som er verdt å forske på? Jo, det gjør det faktisk.

Evolusjonen har formet oss for miljøet vi lever i. Dette miljøet er aldri helt stabilt, og immunforsvaret bidrar til at kroppen reagerer raskt nok på miljøendringer til å holde helsa i balanse. Noen av de vanligste miljøendringene vi opplever går i faste sykluser, nært knyttet til jordas rotasjon rundt sola og seg selv. Årstidene, for eksempel. I en elegant studie publisert i Nature i 2015 påviste engelske og tyske forskere variasjoner i immunforsvaret som følger årstidene perfekt. Faktisk ligger kroppen litt i forkant: naturen har over tid utstyrt oss med et biologisk minne som stiller immunforsvaret riktig inn litt før neste årstid kommer. Noe lignende kan vi se i løpet av døgnet; aktiviteten til enkelte hvite blodceller svinger i en finstilt 24-timers rytme.

Immunforsvaret fungerer altså syklisk.

Hva skjer hvis vi går til en ennå raskere syklus; pusterytmen?

Som regel puster vi uten å tenke over det. Cellene våre behøver oksygen for å produsere energi, og når lungene er fylt med luft er det sirkulasjonssystemet – hjertet, blodårene og blodet – som sørger for at oksygenet når fram til alle deler av kroppen. Alle kan holde pusten en stund, men noen er mye flinkere enn andre. Fridykkere dykker mens de holder pusten; de aller beste av dem kan holde pusten i over ti minutter.

Fridykkerkonkurranse. Deltaker med hodet under vann.

Fridykker Goran Colak under konkurransegrenen statisk apnea, der deltakerne holder pusten under oppsyn av tidtaker og støttepersonell. Blodprøver fra dykkere ble brukt til å undersøke hvordan immunforsvarets hvite blodceller reagerer når oksygeninnhold i blodet går ned. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Goran Colak, 11 ganger verdensmester i fridykking.

For å undersøke hvordan immunforsvaret reagerer på pusterytmen har vi studert noen av verdens beste atleter i fridykkedisiplinen apnea. Studien var enkelt utformet: vi tok blodprøver før atletene stakk hodet under vann, og nye prøver hhv én og tre timer etter at de holdt pusten så lenge de klarte mens de lå stille i vannet eller svømte nær overflaten. Blodprøvene ble fraktet til kjernefasiliteten for genomikk ved NTNU, der vi vi målte det totale uttrykket av gener i atletenes hvite blodceller. Resultatene var slående. Vi fant fem tusen ulike gener som reagerte på noe så enkelt som å holde pusten lenge. Det er neste en fjerdedel av alle gener vi mennesker har i cellene våre! Disse målingene brukte vi til å beregne hvilke typer hvite blodceller som reagerte på dykkene, og hvilke biologiske prosesser inne i cellene som var involvert.

Graf som viser hvite blodceller hos fridykkere i konkurransegrenen apnea.

Figuren viser et utvalg hvite blodceller fra fridykkere i konkurransegrenen apnea. De blå boksene er mengder før dykk, mens de røde og grønne boksene viser de samme cellene hhv én og tre timer etterpå. Hovedfunnene var en kraftig økning i nøytrofile granulocytter én time etter fridykking, mens to lymfocytter; CD8-positive celler og NK-celler, gikk ned. Beregningene av cellemengder ble gjort ved hjelp av matematisk dekonvolvering av genuttrykksdata.

Det viktigste funnet vi gjorde var en markert øking av celletypen nøytrofile granulocytter. Nøytrofile granulocytter reagerer raskt når kroppen oppfatter et angrep; de dreper gjerne inntrengende celler ved rett og slett å spise dem opp. Men de har også en annen egenskap som viser seg når oksygennivået synker. Nøytrofile granulocytter er nemlig evolusjonsmessig gamle celler; de oppsto i en tidsepoke da oksygennivået i atmosfæren var lavere enn det er i dag. Deres moderne etterkommere trives fremdeles best i miljøer med lite oksygen. Celletyper som bruker mer oksygen – som lymfocytter – hadde lav aktivitet etter at dykkerne holdt pusten. Det vi fant er trolig spor av evolusjonen som er preget inn i immunforsvaret, og som kommer til syne når kroppens oksygentilgang varierer. Denne studien ble publisert tidsskriftet Physiological Genomics i november 2016, og er beskrevet av American Physiological Society som en viktig vitenskapelig oppdagelse.

Denne studien ble gjort på friske atleter.

Kan det være nyttig kunnskap også for syke?

Friske trenger normalt ikke å bekymre seg for å få nok oksygen, men for enkelte ganske vanlige sykdommer som kols eller søvnapné er tilgangen på oksygen redusert – kronisk eller i perioder. Disse sykdommene kan gi vedvarende betennelsestilstander og økt risiko for infeksjoner; begge deler tegn på et endret immunforsvar. Hvis vi kan bruke resultater fra friske til å skille effektene av redusert oksygen ut fra det øvrige sykdomsbilde, kan det kanskje i tur bidra i forebygging og behandling?

– Og pust ut.

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Blod, Forskning