Author Archives: Hege Tunstad

Moser i samme forening som Benjamin Franklin

May-Britt og Edvard Moser

May-Britt og Edvard Moser. Foto: Geir Mogen / NTNU

Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser fra NTNU er valgt som medlemmer av den eldste kunnskapsforeningen i USA, grunnlagt av Benjamin Franklin i 1743. 

American Philosophical Society (APS) er en prestisjefylt kunnskapsforening i USA. I helgen ble Edvard og May-Britt Moser valgt som nye medlemmer.

Medlemskap i APS gjenspeiler ekstraordinære intellektuelle prestasjoner. Foreningen velger medlemmer i fem klasser: matematikk og fysikk, biologi, samfunnsvitenskap, humaniora og kunst, profesjon / yrkesutøvelse og ledere i offentlige og privat virksomhet.

I hver klasse velges en håndfull amerikanske medlemmer, samt en eller to internasjonale medlemmer. May-Britt og Edvard Moser var de eneste to internasjonale medlemmene som ble valgt i klassen for biologi. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Milliondryss over hjerneforskere

Profesors May-Britt and Edvard MoserMay-Britt og Edvard Moser får årets Körberpris. Det gir dem mye ære, og drøyt seks millioner kroner.

Körberprisen, som er relativt ukjent i Norge, deles ut årlig til fremragende forskere som jobber i Europa. Prisen gis til vitenskapelige funn og prosjekter som har særlig stort internasjonalt potensial. Moserne får prisen for sitt gjennombrudd i kartleggingen av hjernens stedsans, funnet av gridcellene.

Prisen er på 750 000 Euro, drøyt 6.1 millioner norske kroner, og det følger med en større feiring i Hamburg ved overrekkelsen av prisen 5. September.

Forskerparet er både glade og ydmyke.

– Vi er selvsagt overlykkelige over at våre funn får slik oppmerksomhet, sier May-Britt. – Og vi må benytte anledningen til å fremheve det store samarbeidet som ligger bak slike funn. Vitenskap er samarbeid, og vi er takknemlige for å ha så dyktige forskerkollegaer, studenter og teknikere som alle bidrar for å få til det vi gjør. Vi tar imot prisen på vegne av alle på Kavliinstituttet.

Kan se cellenes utvikling

Moserne har allerede planlagt hva de skal bruke pengene på.

– Vi er svært takknemlige for muligheten til å investere i et nytt to-fotonmikroskop, sier Edvard Moser. – Det gjør at vi kan se aktiviteten til flere enkeltceller samtidig, mens dyret utforsker en labyrint. Vi kan da ta et nytt steg i å finne ut av hvordan gridcellene blir til gridceller, hvordan de samhandler med omgivelsene, og hvordan de endres i løpet av utviklingen av nervesystemet.

Pressemelding fra Körberstiftelsen er her:

http://www.koerberprize.org/

Leave a Comment

Filed under Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Moserne valgt inn i US National Academy of Sciences

Profesors May-Britt and Edvard Moser

Hjerneforskerne May – Britt og Edvard Moser er valgt inn som medlemmer av US National Academy of Sciences. May-Britt Moser er den første norske kvinne med slikt medlemskap. Moserne er også de yngste nordmenn som er valgt inn.

– Vi er både glade og overrasket, sier May- Britt Moser som leder Senter for nevrale nettverk på NTNU. – Vi hadde ingen anelse om at vi ble nominert. Å bli valgt inn i National Academy of Sciences er et tegn på stor faglig anerkjennelse, noe vi er dypt takknemlige for.

Nasjonens rådgivere

The National Academy of Sciences (NAS) er en privat, non-profit organisasjon som består av anerkjente forskere. NAS ble etablert av den amerikanske kongressen i 1863, under Abraham Lincolns styre. Formålet var å gi USA uavhengige, objektive råd omkring forhold knyttet til vitenskap og teknologi. Forskerne som blir medlemmer velges inn på grunnlag av fremragende bidrag til vitenskapen.

200 Nobelpriser

Organisasjonen velger å tilknytte seg internasjonale medlemmer, men bare amerikanske statsborgere har stemmerett i NAS.  I går ble det offentliggjort valg av 84 nye amerikanske og 21 utenlandske medlemmer. Antall aktive medlemmer er nå på 2214, og det totale antallet utenlandske medlemmer er 444 . Nesten 200 av medlemmene har mottatt Nobelprisen.

I følge Wikipedia er følgende nordmenn valgt inn som foreign associates i NAS: Per Andersen (1994), Agnar Sandmo (2009) og Johan P. Olsen (2011). Tidligere medlemmmer er blant andre fysikeren Vilhelm Bjerknes, matematikeren Sophus Lie, oseanografen Bjørn Helland-Hansen, oseanografen Harald Ulrik Svedrup og statsviteren Stein Rokkan.

 

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Dokumentar om Fred Kavli på NRK2 i kveld

Fred KavliDokumentarprogrammet «Gavmild milliardær» om oppfinneren, forretningsmannen og filantropen Fred Kavli sendes på nytt på NRK2 onsdag 18. desember kl. 21.30.

TV-dokumentaren som er laget av Stig Andersen, følger Fred Kavli fra hjembygda Eresfjord i Romsdal til NTNU i Trondheim der han tok sin sivilingeniørutdanning og i 2008 ble utnevnt til æresdoktor. I 1956 emigrerte han til USA der han ble multimilliardær på sensorer til bil-, fly- og romfartsindustien. I 2005 tok Fred Kavli initiativet til å opprette Kavliprisen i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap som første gang ble utdelt i 2008.

I portrettprogrammet følger vi Fred Kavlis livsreise fram til han som godt over 80 år gammel kan høste resultater av sin ungdoms drøm om å gjøre noe til beste for menneskeheten. Dette programmet ble første gang sendt på NRK1 i september 2008 før utdelingen av de første Kavliprisene. Kavliprisen er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kavli Foundation i USA og Kunnskapsdepartementet.

Begraves i Eresfjord

Fred Kavli døde i sitt hjem i Santa Barbara i California 21. november, 86 år gammel. Fred Kavli begraves fra Sira kirke i barndomsbygda Eresfjord i Romsdal torsdag 19. desember kl. 12.00. Det er sogneprest Ragnhild Lakang Nordmark Due som vil forrette under begravelsen.

Det blir taler ved Rolf J. Hurlen, ordfører i Nesset kommune, og ved Kirsti Strøm Bull, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi der Fred Kavli var æresmedlem. Sira kirke er en åttekantet trekirke fra 1869 med 300 sitteplasser.
Etter begravelsen blir det en privat minnesamling på Kavlimoen Gård med taler av blant andre Trond Fevolden, departementsråd i Kunnskapsdepartementet, og av Edvard Moser, direktør ved Kavliinstituttet ved NTNU i Trondheim.

 

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Moserne får Horwitzprisen: – Bare de beste oppnår en slik anerkjennelse

Edvard og May-Britt Moser blir tildelt Horwitz-prisen for funn som kan føre til nye behandlingsmetoder av Alzheimers. Prisen anses som forløperen til Nobelprisen.

­Professorene i nevrovitenskap, Edvard og May-Britt Moser ved Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU får Louisa Gross Horwitz-prisen sammen med John Michael O`Keefe ved University College London. Prisen er Columbia Universitys mest prestisjetunge pris for store forskningsprestasjoner innenfor biologi og biokjemi. De tre premieres for oppdagelsene om hvordan hjernen beregner og husker hvor den er – noe som kan være en del av grunnlaget for minnet. Arbeidet deres kan føre til nye behandlinger av Alzheimers og andre nevrologiske lidelser som påvirker hjernens romfunksjonalitet.

– Horwitz-prisen er ett nytt eksempel på den vitenskapelige statusen som May-Britt og Edvard Moser har oppnådd som verdensledende forskere innen nevrovitenskap. Det er bare de absolutt beste som oppnår en slik anerkjennelse, og vi er stolte over at de når får denne prisen, sier dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet ved NTNU.

Drs. Edvard Moser, May-Britt Moser, and John O’Keefe . recipients of 2013 Horwitz prize.

–Vi er svært takknemlige, sier Edvard Moser. – Prisen anerkjenner den store innsatsen som er lagt ned av en rekke fremragende forskere ved Kavliinstituttet gjennom mange år. Samtidig peker den også betydningen grunnforskning har for senere utvikling av medisiner og behandling av sykdomme

Columbia University, som deler ut prisen, er en av USAs eldste institusjoner for høyere utdanning og i 2008 inntok universitetet tiende plass på Times liste over verdens beste universiteter. Columbia administrerer i tillegg Pulitzer-prisen, og har 101 Nobel-priser knyttet til seg.

Hjerneceller som beregner sted

I 1971 oppdaget O`Keefe at bestemte nerveceller i hippokampus reagerer på konkrete steder Mens han undersøkte nervecellene til rotter, så han på hvordan de flyttet fra et sted til et annet, og oppdaget at hvert sted ble loggført av sine egne unike sett av nerveceller i CA1-regionen i hippokampus. Noe som tydet på at cellene dannet et virtuelt kart over dyrets plassering. I 1996 overførte Dr O`Keefe mye av denne kunnskapen til Edvard og May-Britt Moser, som deres mentor. Nesten et tiår senere, i 2005, oppdaget Moser-gruppen celler i entorhinal cortex-regionen i rottehjerner, som fungerer som et navigasjonssystem. Disse gridcellene, er ansvarlig for at dyrene vet hvor de er, hvor de har vært og hvor de skal. Gridceller er senere påvist i en rekke dyrearter, og også i mennesker.Fordi enthorninal cortex, som inneholder gridcellenes navigasjonssystem ofte er skadet i tidlige stadier av Alzheimers sykdom, kan arbeidet til Edvard og May-Britt Moser og Dr. O´Keefe om hvordan hukommelse og kognitive evner blir tapt, ha stor betydning for forskningen på Alzheimers sykdom.

Horwitz-prisen føyer seg nå inn i en rekke av høythengende priser som Edvard og May-Britt Moser tidligere har blitt tildelt. Sammen med Louis-Jeantet Prize for Medicine, blir også Horwitz-prisen ansett for å være et langt steg på veien til Nobelprisen. Av 91 tidligere vinnere av Horwitzprisen har 43 endt opp med å motta Nobelpriser. Den siste var James E. Rothman som fikk Horwitz-prisen i 2002, og fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2013.

Prisforedrag og prisutdeling skjer 16. januar 2014. 

Leave a Comment

Filed under Dekanus, Nervesystemet og hjernen