Author Archives: admin

Du vil ikke tro oppskriften på å bli gammel….

Anne Steenstrup-Duch

Blogger: Anne Steenstrup-Duch

Vil du vite «hemmeligheten» til å bli gammel og leve lenge? Hva skjer med kroppen når den eldes? Kan det stoppes? Da må du få med deg Researcher’s night: Forever Young, fredag 26. september klokka 19:00, på Byscenen i Trondheim.

Dette blir syvende gang vi på Det medisinske fakultet arrangerer Researchers’ Night i forbindelse med Forskningsdagene. Vi pleier å si at det er Researchers’ Night “for voksne”. Grunnen til det er fordi Researchers’ Night – “Ungdommens forskernatt” arrangeres for over 1000 elever fra videregående i Realfagsbygget.  Og i år har de 10-års jubileum!

Vårt arrangement har dem over 18 år som målgruppe. Temaet i år er det nyeste innen forskning på aldringsprosessen. Innen medisin har forskningen vært mest opptatt av å kurere og minimere sykdommer. Nå begynner forskerne heller å se på hva er det som i stor grad ligger til grunn for sykdommene: nemlig aldringsprosessen. Til og med Google har en massiv satsing på å unngå aldring og har startet firmaet Calico. Å unngå aldring er fremtiden! Men hva er de etiske problemstillingene i dette?

Fra øverst til venstre: Professor Jorunn Helbostad, professor Berge Solberg, professor Stig Omholt og nederst i dykkedrakt professor emeritus Alf Brubakk.

Fra øverst til venstre: Professor Jorunn Helbostad, professor Berge Solberg, professor Stig Omholt og nederst i dykkedrakt professor emeritus Alf Brubakk.

 

Vi har invitert forskjellige forskere som har ulik utgangspunkt til temaet. Først ut er professor emeritus Alf Brubakk som kan fortelle at «70 er de nye 30». Han vil fortelle om de nye «eldre», og sine egne erfaringer med treningsforskning gjennom 40 år.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Science in Copenhagen city

I går åpnet vi vår stand på Science in the City festivalen i København.
Vi hadde mange på besøk som ville teste vårt ultralydspill og få sett innsiden av kroppen med vårt lommeultralydapparat, Vscan.

Vi står på stand til og med torsdag her: http://scienceinthecity.dk/en/event/6-can-u-hear-u-sound

Vår forsker Garrett Newton Andersen hadde også et foredrag om sin forskning på Vscan. Det kan du se her:
http://new.livestream.com/Videnskabdk/events/3117033

Her er noen bilder:

Her er vårt stand - folk tester ut ultralydspillet

Her er vårt stand – folk tester ut ultralydspillet

 

Vi fikk hyggelig besøk av to NTNU-studenter. Jan ene studerte fysikk, han andre medisin.

Vi fikk hyggelig besøk av to NTNU-studenter. Jan ene studerte fysikk, han andre medisin.

Denne damen var gravid og fikk se hvordan den lille så ut

Denne damen var gravid og fikk se hvordan den lille så ut

Her er en klasse fra Australia som fikk forklart ultralyd av Garrett

Her er en klasse fra Australia som fikk forklart ultralyd av Garrett

Her er en pappa og hans lille sønn som fikk tatt en titt på innsiden av magen.

Her er en pappa og hans lille sønn som fikk tatt en titt på innsiden av magen.

Garrett og Sigurd på forskningsstand i København

Stipendiatene Garrett Newton Andersen og Sigurd Storve demonstrerete Vscan på standen.

 

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Hva kan HUNT fortelle om kondisen og hjertene våre?

Prof Ulrik Wisløff forteller hvordan materiale innsamlet i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag blir brukt til forskning på kondis og hjerte- og karsykdommer.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar

Så du innslaget om botox på NRK Puls i går?

Vi har flere forskere som forsøker å finne ut om botox kan brukes i ulik behandling.

I innslaget på Puls får dere møte

rejuvenation

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Kreft, Nervesystemet og hjernen, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Jonas Gahr Støre holder åpen forelesning

1975249_690834704291359_404010772_nForelesningen blir streamet her: http://www.ntnu.no/aktuelt/

Onsdag 9. april klokka 12: 15 holder Jonas Gahr Støre en åpen forelesning hos oss om morgendagens helsetjenester.

Tittel: Morgendagens trygghet for gode helsetjenester – hvordan skal vi finansiere og hvordan skal vi lede?

Sted: KA12 (det store auditoriet) i Kunnskapssenteret.

Foredraget er gratis og åpent for alle.

Leave a Comment

by | april 3, 2014 · 12:06

Fredagsforelesning 23. mars: Pasienter med akutt forverring av alvorlig kols: er sykehus venn eller fiende?

  • 2012oversiktsbildefotoHelsebyggkroppetForedragsholder: Anne Hildur Henriksen
  • Tid: Fredag klokken 08.00-08.30.
  • Sted: Kunnskapssenteret på Øya, KA12 i første etasje.

Fredagsforelesningen har lang tradisjon ved St. Olavs Hospital. Nytt fra 2014 er at forelesningene arrangeres i enda tettere samarbeid med Det medisinske fakultet, NTNU.

Hit kommer høyt kompetente fagpersoner fra ulike miljø for å forelese om ulike tema.  Møtet er åpent for alle.

Programmet legger vekt på hva forskning og fagutvikling kan bety for bedre pasientbehandling.

Leave a Comment

by | mars 19, 2014 · 08:57

Fredagsforelesning 14 mars: Helseøkonomi

  • Foredragsholder: Jon MagnussenKopi av norskepenger
  • Tid: Fredag klokken 08.00-08.30.
  • Sted: Kunnskapssenteret på Øya, KA12 i første etasje.

Fredagsforelesningen har lang tradisjon ved St. Olavs Hospital. Nytt fra 2014 er at forelesningene arrangeres i enda tettere samarbeid med Det medisinske fakultet, NTNU.

Hit kommer høyt kompetente fagpersoner fra ulike miljø for å forelese om ulike tema.  Møtet er åpent for alle.

Programmet legger vekt på hva forskning og fagutvikling kan bety for bedre pasientbehandling.

Leave a Comment

by | mars 11, 2014 · 08:49

Store forventninger: Botox på TV

  Blogger: Anne Steenstrup-DuchAnne Steenstrup-Duch

 

Jeg jobber med forskningskommunikasjon. Det betyr at jeg har den hyggelige jobben med å forklare hva forskerne har kommet frem til, etter at de har brukt kanskje flere år på arbeidet. Men noen ganger så hender det at vi må forklare hva forskningen går ut på før det finnes noen forskningsresultater. Kanskje forskerne kun har en god ide som de vil undersøke men ikke vet om den er riktig eller feil, hva gjør vi da?

fokus istock

Aller først, en kortversjon av en forskningsprosess:

En forsker, vi kaller henne Kari, har basert på stor kunnskap om et tema, en teori som hun tror er god: en hypotese. Hypotesen er i dette tilfellet at at det er sunt å spise laks.

Kari setter så i gang med å forske:

  • Forskeren Kari ønsker å finne ut om laks er sunt. Det er en lang prosess....

    Forskeren Kari ønsker å finne ut om laks er sunt. Det er en lang prosess….

    hun må lage et godt forskningsdesign for å få et klarest mulig ja/nei svar

  • hun søker deretter om tillatelse for å utføre studien til en komite som vurderer om etiske krav samt lover og regler for å utføre forsøk på mennesker er oppfylt
  • hun lager et enkelt informasjonsskriv som skal deles ut til forsøkspersoner som inviteres til å delta i studien: her må det på lettfattelig språk fremgå hva studien går ut på, hva man vil oppnå med studien, eventuelle fordeler/ulemper hvis man deltar, og att man har rett å si nei til deltakelse både før og under studien
  • Kari setter i gang med å forske (dette fortjener ganske mange kulepunkter i seg selv, men reduserer det til dette ene punktet for enkelhetsskyld)
  • etterhvert kan hun samle inn data fra studien og lager beregninger på disse. Ut fra resultatene kan hun nå konkludere om det er sunt eller ikke å spise laks, og setter seg ned og skriver enn vitenskapelig rapport/manuskript
  • hun sender sitt manuskript til et passende vitenskapelig tidsskrift
  • tidsskriftene bruker såkalt fagfellevurdering (manuskriptet blir sendt til vurdering av uavhengige fagpersoner som har god oversikt over temaet)
  • manuskriptet blir enten godkjent for publisering som en artikkel, kanskje med forbehold om noen endringer, eller avvist
  • om det blir avvist betyr det ikke at det nødvendigvis er dårlig, men at det kanskje er feil for tidsskriftets profil, og da må Kari gjøre eventuelle endringer og prøve å sende til et annet tidsskrift

Kari og hennes kolleger ønsker med den publiserte artikkelen å få oppmerksomhet hos andre forskere som er interessert i om laks er sunt å spise. Om flere forskere studerer dette og finner det samme som Kari, så kan man med større grad av sikkerhet si at laks er sunt, usunt, eller kanskje ikke påvirker helsen i hele tatt. Og så kan man gi gode forskningsbaserte råd til laksespisere. Det er derfor du ofte hører forskere si: «Vi trenger mer forskning på området».

Det er derfor du ofte hører forskere si: «Vi trenger mer forskning på området».

Men nå er jo artikkelen til Kari ute, og da sprer vel kunnskapen seg automatisk til fagpersoner og «mannen i gata»?

I en ideell verden gjør den det. I realiteten så kan viktige og interessante funn «drukne» i mengden da det publiseres tusentals nye forskningsartikler hver dag. Resultatene kan også bli forbigått i stillhet om de er blitt publisert i et mindre godt tidsskrift som er relativt ukjent og som få leser.  For at resultater skal få oppmerksomhet må de publiseres i gode tidsskrift som kun gir ut forskningsarbeider med høy kvalitet og troverdighet, studier som er publisert her blir oftere lest av forskere men også en sjelden gang av journalister som kan spre informasjonen videre til allmenheten.

Hva har forskeren funnet ut? Hvordan har hun funnet det? Hva er nytt? Hvorfor er dette viktig?

Det er her vi som jobber med forskningskommunikasjon kommer inn. Siden slike artikler sjelden blir oppdaget av journalister eller folk flest, er vår jobb er å skape oppmerksomhet om forskning til «mannen i gata». Dette gjør vi på mange måter. Den aller viktigste jobben er å bistå forskere som Kari i å formulere forskningen på en slik måte at de fleste forstår hva Kari har forsket på. Hva har hun funnet ut? Hvordan har hun funnet det? Hva er nytt? Hvorfor er dette viktig?

Det neste vi gjør er å finne ut hvordan forskningen skal spres. Noen ganger ber vi Kari skrive et blogginnlegg til denne bloggen du leser nå. Andre ganger så hjelper vi Kari med å ta direkte kontakt med en journalist. Kanskje Kari får hjelp fra Gemini-redaksjonen som skriver en norsk og en engelsk sak på forskningen. Da sprer det seg ofte rundt om i hele verden.

Kanskje journalisten får snusen i en studie som skal starte og man ikke har noen funn ennå.

Men innimellom så hender det at nysgjerrige journalister snur om på rekkefølgen i denne prosessen. Kanskje de får snusen i en studie som skal starte og man ikke har noen funn ennå. Da kan det hende at journalisten har lett på en nettside som heter clinicaltrials.gov. (Hint til gravende journalister).

rejuvenation

Botox kan brukes til mer enn å fjerne rynker, håper forskere fra NTNU

Utfordringen for forskeren da er å passe på at når man sprer informasjon om en planlagt studie, så må det ikke være villedende eller gi falske forhåpninger.

For et noen uker siden ville Dagsrevyen lage en sak på en forskningsstudie som settes i gang i disse dager. Forskere fra NTNU har, basert på tidligere vellykkede dyreforsøk, planlagt en studie på pasienter med overvekt der de sammen med leger på St. Olav skal teste effekten av nervegiften botox.

Botox skal settes i en nerve for å dempe appetitten, som skal føre til vekttap. Om det viser seg at dette fungerer, så vil det kunne få store konsekvenser: Mange vil slippe fysisk krevende og dyre fedmeoperasjoner for å gå ned i vekt.

(…)det er viktig at det kommer frem at forskerne ikke vet sikkert om metoden fungerer, det er dette de skal finne ut.

Det sier seg selv at dette er en spennende og viktig sak for en journalist. Men det er viktig at det kommer frem at forskerne ikke vet sikkert om metoden fungerer, det er dette de skal finne ut. Forskerne i botox-studien kan ikke love at det fungerer, men de er optimistiske.

Hvordan balanserer man en slik sak? Du kan vurdere selv her hvor mye informasjon du synes bør gis ut før man i hele tatt vet om en ny behandlingsmetode fungerer. Jeg vil gjerne ha dine innspill i kommentarfeltet!

PS: Responsen fra publikum på denne nyhetssaken på Dagsrevyen var enorm. Sjelden har sentralbordet på St. Olavs hatt så mye å gjøre.

 

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Fredagsforelesning 7. mars: Enodvaskulær navigasjon – fortid og fremtid

  • MRI (Photo: Geir Mogen)

    MRI (Photo: Geir Mogen)

    Tid: Fredag klokken 08.00-08.30.

  • Sted: Kunnskapssenteret på Øya, KA12 i første etasje.
  • Foredragsholder: Frode Manstad-Hulaas
  • Mer om forelesningen.

Fredagsforelesningen har lang tradisjon ved St. Olavs Hospital. Nytt fra 2014 er at forelesningene arrangeres i enda tettere samarbeid med Det medisinske fakultet, NTNU.

Hit kommer høyt kompetente fagpersoner fra ulike miljø for å forelese om ulike tema.  Møtet er åpent for alle.

Programmet legger vekt på hva forskning og fagutvikling kan bety for bedre pasientbehandling.

 

 

Leave a Comment

by | mars 5, 2014 · 08:48

Svartedauden på Katta

Council of the ratsGikk du glipp av Scrødingers Katt i går?

Her kan du se innslaget om Svartedauden.  Professor Egil Lien som jobber på CEMIR forteller om hvordan vi kan lære av Svartedaudenbakterien, for i fremtiden å unngå nye, farlige bakterier.

 

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning