Appetittregulering – en utfordring for vekttap og vektstabilisering

Blogger: Siren Nymo, stipendiat og klinisk ernæringsfysiolog ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisinSN

Det er vanskelig å leve på diett, fordi man føler seg så sulten. De fleste (80-90 %) går opp igjen i vekt etter slanking. Flere studier bekrefter redusert sultfølelse ved ketogene dietter og at disse diettene er effektive fordi sultfølelsen er dempet. Det kan være ulike forklaringer. Vektoppgang etter slanking kan skyldes reduksjon i energiforbruk (hvilestoffskiftet er redusert og kroppen bruker mindre energi ved samme aktivitet). En annen forklaring kan være et økt energiinntak på grunn av økt appetitt. Jeg har undersøkt hva som skjer med appetitten når man slanker seg, før, under og etter. Ingen har kartlagt en slik tidslinje før.

VLED-studien viser økt sultfølelse flere uker inn i en ketogen diett. Studien viser også at sultfølelse etter hvert dempes så lenge man er i ketose. Sultfølelse kan være en betydelig utfordring når en skal holde vekta etter slanking.

Målet med studien var å undersøke appetitten, både subjektivt og objektivt, over tid hos 31 friske voksne kvinner (13) og menn (18) med fedme, over en periode med progressivt vekttap og vektstabilisering. Deltagerne gjennomførte en streng pulverkur over en periode på åtte uker (550 og 660 kcal/dag for henholdsvis kvinner og menn). Deretter ble deltakerne veiledet i en vektstabiliseringsperiode over fire uker med individuelt tilpasset kosthold. Vi undersøkte subjektiv opplevelse av appetitt (sult, metthet, lyst til å spise og det man tror man kan spise) og appetittregulerende hormoner (blodprøver for Ghrelin, GLP-1, PYY, CCK og Insulin) i faste og hver halve time i 2 ½ time etter en standardisert frokost. For å finne en tidslinje for endring i appetitt ble testene gjentatt seks ganger i løpet av studien. Deltagernes appetitt ble testet ved start, etter 2 dager, etter individuelt oppnådd 5 % og 10 % vektreduksjon, uke 9 og uke 13. Deltagerne hadde ukentlig oppfølging med ernæringsfysiolog i hele perioden.

AppetittDet gjennomsnittlige vekttapet etter åtte uker var 16 %. Med progressivt vekttap hadde deltagerne en betydelig økning i sultfølelse fra start til 2-3 uker inn i slankekuren (5 % vekttap), men ingen endring i sulthormonet (ghrelin). Samtidig så vi en økning i metthetshormonet (GLP-1) etter måltid. Etter 10 % vektreduksjon var sultfølelsen dempet så lenge deltagerne var i ketose, til tross for en betydelig reduksjon i metthetshormonene (fastende PYY og CCK etter måltid). Etter 16 % vekttap og vektstabilisering over fire uker med re-introduksjon av mat økte både sultfølelsen og ghrelin betydelig sammenlignet med før vektreduksjonen. I stabiliseringsfasen kan risikoen for vektoppgang være stor. Årsaker til vektoppgangen kan også være at man er fornøyd med det man har oppnådd og «slapper litt av» og/eller at man opplever økt appetitt. Det daglige kostholdet og fysisk aktivitet er viktige faktorer for vedlikehold av et vekttap. Forskning har vist at et kosthold med ”grovkarbo” (mye frukt og grønt), moderat til lavt inntak av fett og proteiner fra magert kjøtt, fugl, fisk og/eller vegetabilske kilder anbefales.

Vi kan ikke være skråsikre i våre konklusjoner da det var store individuelle variasjoner og studien var relativt liten. Kvinner synes å ha en mer nyansert opplevelse av sult. Mennene i studien beskriver ingen endring i sult hverken under slanking eller etter vektstabilisering, selv om de skårer høyere på verdier for subjektiv opplevelse av sult. Dette kan være nyttig informasjon både for den som har slanket seg, for behandlere og forskere. Slik kan man være mer forberedt på økt sultfølelse i begynnelsen under slanking, men vite at dette er forbigående så lenge man er i ketose. Samtidig må vi være oppmerksomme på at sultfølelsen igjen vil øke etter vektnedgang og vektstabilisering. En nyere amerikansk studie viser at økning i appetittregulering har tre ganger så stor betydning for vektstabilisering som reduksjon i energiforbruk etter vekttap. Dette understreker viktigheten av våre funn.

Full forskningsartikkel